Dette er et nytt kapittel. Huset, hjemmet de siste tjue årene, var fullt av minner og gjenstander som bar på minner. Minnene har et eget sted, inni hver og en («ingenting går tapt, alt forvandles»). Huset trengte å puste på nytt, få mer plass, lys og farger. Forandring er bra, selv om man ikke flytter. For røttene blir værende. Det essensielle ble beholdt, det mulige ble endret. Det ble åpnet opp, lyst opp og fargelagt.
