Det mest iøynefallende ved bygningen er fasadens tredimensjonalitet, skapt gjennom geometriske utskjæringer som skjærer gjennom betongen, som om hver utskjæring var en reaksjon fra kroppen – en slags boble. Denne geometriske effekten skaper en illusjon av bølging og bevegelse, og tilpasser seg fasaden mot parken, hvor åpningene er mye større og fremspringseffekten er mindre. Dette designet utnytter utsikten over parken bedre, samtidig som bygningens konseptuelle helhet bevares. Geometrien til åpningene forsterkes av glansen fra det gullfargede aluminiumet i de minimalistiske vindusrammene.
